Viser innlegg med etiketten levende mat. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten levende mat. Vis alle innlegg

torsdag 7. juni 2012

Nydelig fermentert ketchup


Vi kraftmødrene møttes nylig hjemme hos Marianne (grønt vann), som hadde et boblende ketchup-prosjekt gående på kjøkkenbenken. Oppskriften hennes finner du her. Full av inspirasjon dro jeg hjem og googlet oppskrifter på fermentert ketchup og strandet på denne egenkomponerte varianten som ble til ut fra det jeg hadde tilgjengelig og med fokus på de smakene jeg liker skal være mest fremtredende i ketchup. For ketchup skal være salt og søt, spicy men rundt. En god ketchup er rett og slett den perfekte balansen mellom  sterke smaksinntrykk. Jeg fikk fulltreffer på første forsøk og er ikke så lite stolt over det, altså ;-)


Gry`s hjemmelagde probiotiske ketchup
3 glass økologisk tomatpurè
1/4 kopp lønnesirup + 2 ss ekstra
1/4 kopp myse, avsilt fra yoghurt, kefir eller annen syrnet melk
2 ss rå eplecidereddik
1 ss mineralsalt uten antklumpemiddel
1 ts allehånde
1 ts superfinhakka hvitløk

Bland det hele og la stå under klede i ca 4 dager. Smak etter 2-3 dager og sett i kjøleskap når du synes den smaker rundt og godt, akkurat som ketchup skal.

Triks! Jeg tok en tom Heinz-flaske og helte min ketchup i. Min sønn som ikke ville spise ketchup fra skål hadde ingen problem med fermentert ketchup i "riktig" innpakning.

Jeg som bruker å bli sur i magen av vanlig ketchup, opplever denne som balsam på magen og  hjelper fordøyelsen av tung kost som kjøtt og feite sauser.

Vi serverte hjortesteik med ovnsbakte poteter, grønnsaker, rødvinssaus og denne ketchupen da vi hadde besøk i helga. Herren i besøket mente jeg burde ta patent på ketchupen og spurte pent om jeg kunne ta med et glass neste gang vi kommer på besøk til dem :)
























Jeg har masse myse stående, så dere som kommer på fermenteringskurset mitt på søndag får med dere myse til å eksperimentere med hjemme om dere lyster. Forresten èn ledig plass, så førstemann til mølla..... Har du ikke egen myse kan du kjøpe ulike starterkits tror jeg, fra f.eks hjemmeriet.dk. Marianne tipset om at man kan bruke saften fra sauerkraut som base, sauerkraut kan lages uten myse. Du finner oppskrift på sauerkraut her i bloggen. Om noen har tips for dem som ikke har myse fra upasteurisert melk så shooot!

onsdag 11. april 2012

Vannkefir med jordbærsmak er nyyyyyydelig :o)

























Vannkefir er kanskje en av mine favorittoppdagelser det siste året. Eplejus, saft og annet tøys har vært relativt lite drukket her i hus, men nå er de totalt forsvunnet, med unntak av å mikses i hvetegress og kanskje til bursdag. Velsmakende, helsebringende og leskende sendes vannkefir med jentene på skolen, drikkes ved måltid og brukes ofte som tørstedrikk. Minsta elsker vannkefir og drikker den med lidenskap. Til og med pappa liker vannkefir men gutten får den i smoothies, da han ikke er helt fortrolig med det enda. Han liker ikke brus og synes dette kan minne om det (det er sterkt, sier han). Vannkefir er friskt og lett sprudlende. Åhhh, hvor jeg elsker vannkefir!!!!!!!! Tror jeg har savnet den da jeg var borte på påskeferie gitt. Vannkefir er en fantastisk fordøyelseshjelper og alle probiotiske og steindyre tabletter og pulver er unødvendige om du drikker denne vidunderdrikken.

Her er i allefall en ny smaksvariant som til nå er min favoritt i tillegg til den opprinnelige vannkefir. For måten jeg smakstilsetter den er ved å gi den en andre fermentering. Jeg hiver i den ferdige vannkefiren en neve bær, denne gangen frosne jordbær og lot det stå et døgn ekstra. Vannkefiren tar til seg smak og farge fra bærene og denne gangen smakte det ikke emmen Peach Canei (som da jeg brukte bringebær) men sommerfriskt og med en fin, rund jordbærsmak.

Her kan du lese mer om hvordan lage vannkefir og hva det er. Alle burde ha vannkefir. Akkurat nå har jeg gitt bort (mot porto og ekspedisjonsgebyr ;-)) alle kornene jeg kan avse og har 4 nye damer (og ja, AnneMa du står på denne listen ;-)) som står på vent så snart de har formert seg. Kefirkorn vokser og formerer seg inn i evigheten om de blir passet og fôret godt og riktig. Prosjekt vannkefir tar aldri slutt med mindre du går inn for å ta knekken på dem.

Under ser du bilde av hvordan jordbærene ser ut etter at de er ferdig fermentert. Alle godsakene fra bærene er forsvunnet og tilført vannkefiren.

søndag 18. mars 2012

Vannkefir - ABC
























De fleste har toalettartikler i skapet på badet. Jeg har flere satser med kefir i stedet ;-). Fra venstre: Kefir basert på melk, vannkefir på kokosvann og til sist vannkefir med aprikoser. Men de får stå på badet bare når det er så kaldt at ikke kefirkornene har det godt på kjøkkenbenken om natten. Kefirkorn må passes  godt på, mates godt og de skal ikke ha det for varmt og ikke for kaldt- bare akkurat passe (21-25 grader).


Jeg har alltid elsket kefir og i barndommen hadde mamma en periode der hun laget egen vannkefir hjemme. Det glemte jeg aldri og kjøpte for en tid tilbake både vannkefirkorn og kombucha-moder fra Vitaldrinks. Det var imidlertid kaldt i været da og moderen tålte ikke reisen...hun døde. Dersom noen av dere lesere kjenner noen som lager kombucha så er jeg på jakt etter en ny moder. Jeg er fryktelig glad i kombucha, likeledes mitt grønneste barn. Fermentert mat generelt er bare så utrolig spennende og helsebringende!

Kefirkornene overlevde og formerer seg som bare juling og må si at jeg er frelst! Mange rundt meg har fått kefirkorn også; både min mor, svigermor, min coladrikkende barndomsveninne i Sverige(håpet hennes er å erstatte Colaen med vannkefir), bloggeren bak gladerebarn banket på døra her en dag og tok med seg korn på vei til hytta og bloggvenninnen min Anita som har superlivsstil har fått en ladning villige vannkefirkorn. Det er probiotisk, rikt på B-vitaminer og godt for immunforsvaret generelt. Det beste er at det er nydelig på smak, synes jeg. Barna mine liker det godt også og vi drikker det til måltider, som tørstedrikk og i smoothies. Det best beskrivende ordet for denne drikken er at den kjennes velgjørende. Soothing, på engelsk...

Jeg ville ikke skrive om vannkefir før jeg fikk eksperimentert litt, fått det inn i en rutine og ikke minst kjent på kroppen hvordan det virker. Nå er jeg jo rimelig velspist og fin i formen, så noen store og revolusjonerende endringer er det ikke. Men huden min er blitt mer smidig og ikke like tørr som før, melkeproduksjonen har økt litt (jeg ammer enda min lille/store på 20 mnd. ganske mye) og i fare for å støte noen, så tror jeg det er blitt litt mer sus i serken også ;-)


























Her er den basisoppskriften jeg liker best

2 ss kefirkorn
En stor neve rosiner evt 3 tørkede fiken eller aprikoser (økologiske)
4 ss rårørsukker. Jeg bruker dette.
1/2 sitron (skrell skallet om du ikke får tak i økologiske)
1 liter vann
Dette står og godgjør seg i 24 eller 48 timer. Jeg lar alltid kefirkornene spise opp alt sukkeret slik at drikken er syrlig og frisk, altså minimum 48 timer. Den er også lett sprudlende og kan minne litt om tam champagne i smaken- spesielt om den er laget på rosiner.

Du bruker rene glass og setter lokket løst på under fermenteringstiden for at det skal komme litt luft til. Eller du kan legge et finmasket klede over og ha strikk rundt for å hindre småfluer og annet lumsk som kan like godsakene like godt som deg.  Når vannkefiren er ferdig siler du kornene i en sil som ikke må være laget av stål. Eventuelt kan du sile gjennom kaffefilter eller et  gassbind-stoff/klede. Denne bakteriekulturen liker ikke stål men liker godt glass, tre og plast. Når du har samlet kornene så skylles de i vann som ikke er for kaldt og ikke for varmt, kjenn på vannstrålen med fingrene og pass på at det er litt kaldere enn kroppstemperatur uten at det blir isende kaldt. Så er det bare å hive kornene i en ny sats med sukkervann og tørket frukt + sitron. Kornene lever og bobler og det er aldri stille på kjøkkenbenken min lenger.


Smaksmessig liker jeg den best om den er laget på rosiner, dernest fiken og på siste plass aprikoser (mest bitter).

Jeg har eksperimentert med ulike søtningsmidler, alt fra palmesukker, lønnesirup, melasse, raffinert sukker og rårørsukker. Sistnevnte er min faoritt, fordi kefirkornene ser ut til å like det best, jeg liker den smaken best også og det faktum at mineralene i melassen er igjen i drikken når alt sukkeret er spist opp. Da blir den ekstra næringsrik. Av og til hiver jeg i en kork eller to med denne  mineralblandingen, for å høyne mineralinnholdet.

Man kan også fermentere en ekstra runde etter 48 timer ved å tilsette ferske bær eller den frukten du ønsker og på den måten gi drikken en ny smak og farge. Jeg har forsøkt med mango, kiwi, gojibær og bringebær. Tror bringebær var best av disse variantene men minnet meg om tvangsdrikking i tenåra og en grusom vin som het peach canei - eller noe slikt. Ikke alt man trenger å minnes like klart her i livet... Best synes jeg altså at vannkefir er i all sin enkelhet og laget på rosiner. Det verste var vannkefir laget av kokosvann. Smaken var helt aldeles ubeskrivelig ekkel, men mange sverger til dette på grunn av kokosvannets næringsinnhold og at sukkeret forsvinner- en lavkarbo-favoritt. Men det må da være måte på hva man skal lide seg gjennom. Jeg har kokosvann i smoothies og synes det passer fint å drikke akkurat som det er.

Det er en svak alkoholprosent i vannkefir men ikke mer enn i vanlig kefir laget på melk og man kan både kjøre bil og gi barna vannkefir.


Blir du litt nysgjerrig eller tenker du HEEEREGUD ASSÅ, nå er hun ute på sære-stien sin igjen hu dærre dær dama ass? Bare vent, skal skrive mer om det snart ;-)

mandag 20. februar 2012

Raw kanapèer eller miniburgere er flott tilbehør på Meat Free Monday


Disse miniburgerne, som barna kaller dem, er enkle og lekre som mellommåltid eller som tilbehør til middag og et eksempel på "less is more". Alle imponeres når disse kommer på bordet, og noe enklere skal man lete lenge etter.

Du trenger:
Tomat
Agurk
Basilikum
Nøttesmør eller pesto
Skjær i skiver, napp blader av planten og monter.


Skal du ha voksenselskap så er det bare å toppe med litt ekstra spirer og litt pynt, så blir de elegante blikkfang.


torsdag 2. februar 2012

Tre vakre surdeigsbrød blir til

Har man sagt A, så må man si B. I tirsdagens innlegg lovte jeg å vise hvordan man lager surdeigsbrød i en fei i forbindelse med tirsdagsunderholdningen. Nå er de frustrerte fruene imidlertid så tåpelige at jeg kan nesten ikke stå for at jeg lar meg underholde av dem, men det går såvidt...enda.


Å lage surdeigsbrød er litt omstendelig å komme inn i, men når man først skjønner seg på mating av starter og gir seg hen til melkesyrebakterienes forunderlige makt over deigen, så går det etterhvert av seg selv. De må bare huskes på her og der. Velger du å gå inn i surdeigsbrødenes mysterier, så lover jeg deg at du blir hekta på livstid. Jeg syntes det smakte litt uvant i starten- nå elsker jeg den aromatiske duften som brer seg i huset når de stekes og å sette tenna i en nybakt skive surdeigsbrød med et tjukt lag ekte smør, er en sann nytelse. Det er så mye mer spennende enn med vanlige brød.

1. Første bud er at du må ha en surdeigsstarter. Og den kommer ikke ned fra løse luften. Men det er mange veier til en god starter. Den aller første starteren jeg fikk ble sendt i en boblekonvolutt fra Arendal av en god venninne. Den var visstnok blitt holdt liv i siden 1800-tallet. Det var min første starter. Jeg tror jeg ville for mye med den, hadde for høyt ambisjonsnivå og gjorde den stresset (les: det første barnet). Det gikk i ikke særlig bra og mitt første møte med surdeigsbrød ble ublidt. Jeg syntes heller ikke at jeg var den adelige starteren verdig, glemte stadig å mate den, brødene ble kompakte, rå og jeg tror mindreverdighetskomplekset mitt ble overført til melkesyrebakteriene slik at de ble helt handlingslammet. Starteren døde stille hen.

Etter noen ukers pause brukte jeg Morten Schakenda sin variant i sin bok "Om boller, brød og tilfeldigheter fra bakeriet i Lom". Den var fin og jeg brukte den i flere måneder, til jeg helt plutselig ikke orket å bake surdeigsbrød og den også døde en stille død. Men den starteren jeg har nå, har jeg aldri hatt maken til. Den er fantastisk og jeg har faktisk følelser for den (jada, vet jeg er snål). Om denne døde, tror jeg at jeg ville sørge en liten stund, for aldri har jeg hatt så fine surdeigsbrød som nå. Den dufter av sin opprinnelse; nemlig viktoriaplommer og et snev av gojibær og ble til ved en ren tilfeldighet. Jeg lagde denne deilige desserten, men hadde litt igjen som jeg satte i et glass i kjøleskapet. Glasset ble glemt og fisket frem i forbindelse med en leteaksjon ca 14 dager etter. Den ble så stående på kjøkkenbenken i påvente av at noen skulle rydde og vaske. Jeg fant den boblende og frådende til randen av lokket dagen etter. Den duftet friskt og syrlig og en tanke slo meg; Dette er jo akkurat som surdeigsstarter- og eksperimentet startet. Jeg blandet sammen et par skjeer frådende tilårskommen fruktkompott, litt mel og vann. Blandingen var superpotent og lagde to nydelige brød med en duft og aroma jeg ikke har opplevd før. Jeg valgte å mate kompotten med sammalt fin rug og litt vann. Siden har den blitt matet jevnlig og fått mange nye hjem over det ganske land. Alle som kommer på fleksitarianer-kurs får med seg en bit av dette vidunderet når de drar hjem (nytt kurs lørdag 18. februar). Det er rett og slett en organisk supermat-starter og helt unik i sitt slag.

 Du kan lese her og her om hvordan du lager en starter, så du slipper å gå på kurs hos meg eller vente til neste plommesesong. Jeg vet ikke hvordan disse metodene er, men jeg vil tro de duger fint. Jeg brukte som sagt fremgangsmetoden til Schakenda den gang jeg gikk inn for å lage en starter selv.























2. Så over til å sette deigen. Begynn gjerne kvelden før. Vet du at du skal på jobb dagen etter, er det kanskje lurt å legge denne aktiviteten til helgen. Så setter du deigen før Nytt på Nytt og venter til Skavland er ferdig før du tar siste finish før natten.























Det beste resultatet får du dersom du blander sammen 2 ss starter med 1/2 kg fin siktet spelt og 5 dl vann. Jeg bruker dette melet, men et hvilket som helst økologisk speltmel vil duge. La dette stå ca 1 time. Det blir som en liten oppvarming til resten som skal skje.























3. Bland så i 1,5 kg sammalt fin spelt og 1 ss mineralsalt i startsatsen og ha i 1, 2 liter vann. Jeg blander det sammen med en tresleiv eller handa i løpet av 3-5 minutt. La dette stå på kjøkkenbenken under lokk/plastpose/tett klede over natten. Obs! Det kan variere litt fra meltype til meltype, hvor mye væske og mel som skal til, men konsistensen skal ikke være hard, ikke rennende men soggy med litt konsistens.....

























Neste dag helles deigen over i 3 smurte former og står så til etterheving i alt fra 2-6 timer alt etter hvor hevedyktig blandingen er. Her kan du dra på shopping, skitur, svømmehallen. Tenger ikke stå å se på at det skjer, det blir trøtte greier.

























Etter ca 2-3 timer hevde mine tre brød til litt over kanten.























4. Sett ovnen på 230 grader og putt brødene raskt inn i den glovarme ovnen. Sleng inn en liten dl vann nederst i ovnen og lukk døren raskt. Dampen vil bre seg og gjøre skorpen fin, sprø og jevn. La det så slik ett par minutt før du senker varmen til 150-160 grader og la stå i en god time.























La brødene hvile i formene på benken i ett par minutter før du vender dem ut og avkjøler på rist. Pakk dem godt inn i ett par kleder og la brødene gjerne stå over natten før du begynner å skjære i dem, i allefall noen timer. De holder seg best inntullet i linklede i en brødboks, men kan godt fryses. De er lette å skjære i og er supergode som nistemat.























Et par tips til slutt!
*Melkesyrebakterier liker ikke metall. Når du jobber med surdeig så er det best å bruke glass, tre eller plast.

*Kvitt deg med teflonformene dine og forøvrig alt annet du måtte ha av teflon i hus (teflon er skumle greier) og kjøp deg noen skikkelige former f.eks på Jernia (slike som mine).

*Smør formene med kokosolje, smør eller klarnet smør- ikke plantefett som blir skadelig ved høye temperaturer. Ettersom starttemperaturen er såpass høy for å sørge for jevn temperatur i ovnen før den dempes, så  er det greit at du bruker stabile fettsyrer.

*Best resultat får du om du bruker økologisk eller biodynamisk mel. Dette melet er ikke bestrålt eller bleket og har dermed flere naturlige mikroorgnismer i behold som samarbeider med melkesyrebakteriene til å få luftige og saftige brød.

Håper du ikke fikk bakoversveis nå, men at du ble fristet til å prøve ut?