Jeg skal lære barnehagen til barna mine å lage surdeigsbrød! DET er en seier i hverdagen det!!!

Jeg har tilbrakt en del tid i barnehage de siste åra.  Jeg sender med hjemmebakte surdeigsbrød med et tykt lag upasteurisert smør til guttungen og så kan han velge pålegg der sammen med de andre barna, det har blitt mitt kompromiss i møte med kneipp, soft soya margarin +++.  Når minstemann skal begynne i 60%  i mai, kommer nistematen til å være ferdigsmurt av mor. Ingen flere kompromisser på påleggsfronten.

Men så er disse barnehagetantene blitt nysgjerrige på denne rare dama som dukker om i media med jevne mellomrom og snakker om mat, yoga, livskvalitet og betydningen av et næringstett kosthold for syke barn og forøvrig alle andre. Denne dama som taler mot strømmen og har disse  sære meningene om hva som er sunt og ikke. De har prøvesmakt brødskivene til guttungen, liker dem og har fått forklaringen på hvorfor jeg gjør det slik. Jeg forteller dem om belastningen gluten og andre antinæringsstoffer i kornet påfører kroppene til barn og voksne for den saks skyld, og de har nå bedt meg komme på mandag asap for  å lære dem surdeigsbakst. Alle barna skal være med å mate surdeigsstarteren og følge prosessen som kommer til å gå over to dager. Det synes jeg er kult og en aldri så liten seier, fordi jeg har ikke prakket noe på dem noe som helst uten at de har spurt om det selv, jeg har gjort det på min måte i all stillhet og de er bare blitt inspirert til å gjøre det samme.

Det er også et tips til alle der ute som baker surdeigsbrød, maser på bønder om fersk melk og finleser ingredienslistene for ulumskheter i maten: ikke misjoner og fortell andre hvor skadelig ditt og datt er- uten at de spør først. Folk flest skifter heller religion enn kosthold. Men alle kan la seg inspirere av å se friske, velfungerende barn, syke barn som blomstrer og helbreder seg selv på riktig kost og ikke minst friske, slanke og sunne mødre fulle av energi og overskudd. Vær et levende bevis på at det hjelper å leve sunt. Den energien som blir lagt  ned i å lage mat fra bunnen, bake brød selv og være litt bevisst, får man igjen i form av masse energi som kan brukes konstruktivt til alt annet i livet.

Her er mitt akrylamid-svar fra Sørlandschips

Jeg har desverre spist uanstendige mengder chips i mitt liv, frem til jeg startet å tenke selvstendige tanker. Jeg hiver meg av og til over en pose fremdeles og da med god samvittighet fordi det tilhører sjeldenhetene. For en tid tilbake sendte jeg en mail til min potetgullfavoritt Sørlandschips der jeg spurte hvilke temperaturer de steker ved og hvordan de forholder seg til den kreftfremkallende substansen akrylamid som dannes ved steking i planteolje ved høye temperature (over 120 grader) i stivelsesrike matemner. Ny forskning viser også at man kan steke akrylamidfritt ved å behandle potetene med melkesyrebakterier, men produsentene har ennå ikke fått noe påbud fra myndighetene og sitter derfor enda på gjerdet og gjør som de alltid har gjort.

Det jeg vet så kan man varmebehandle stivelsesrike matvarer akrylamidfritt opp til 120 grader. Deretter stiger nivået i takt med den økte temperaturen og fyker til himmels over 170 grader. Her kan du lese mer om akrylamid og hva jeg har skrevet om det tidligere- om du orker og tør....

Sørlandschips skryter av at de bruker peanutolje og steker på lave temperaturer. Jeg ville imidlertid finne ut hva de mente med lave temperaturer og her er svaret fra dem eller Synnøve eller hvem de nå hører til eller er en del av:

Hei Gry.

Takk for din henvendelse!

Ja, akrylamid debatten er interessant og vi er opptatt av å levere et produkt som er så sunt det er mulig, i den grad potetgull er sunt.

Vi kom best ut i test som ble utført tidligere: http://forbrukerportalen.no/Artikler/fr/2002/1023451518.0

Potetkvaliteten, type olje og temperatur er viktige parametre, der vi steker potetskivene i peanøttolje på ca 150 grader celsius.

Vi følger med på akrylamid-nivået og ser at det kan variere noe, men målet er å holde det stabilt lavt.

Den nye metoden med å fjerne stivelsen fra potetoverflaten er svært interessant, og vi vurderer fortløpende forbedringspotensial for produksjon.

Håper du velger Sørlandschips i fortsettelsen, så skal vi jobbe videre med å levere deg så lave verdier akrylamid som mulig.

Ha en fin dag!

Med vennlig hilsen for Sørlandschips AS

Hege Berghagen Kvalitetssjef

( 93 66 58 97 / Ê 62 48 82 13
? hege.berghagen@synnove.no H www.synnove.no

Er du litt wicked? I såfall er du hjertelig velkommen til å bli med oss!

Vi er en mammagjeng som har forenet oss og kaller oss Wicked Mums. Vi inngår få kompromisser i vårt mål om å gi våre barn optimal næring. I det ligger det at vi er litt trassige og gjør stundom det motsatte av statens kostholdsanbefalinger. Vi krever det beste for våre etterkommere. Ekte, ren mat som man kan spise med god samvittighet. Vi jakter på rå, upasteurisert melk og melkemat (smør og ost), vi jakter på ren mat, etisk mat og næringstett mat, vill fisk og vilt. Noen av oss har høns i hagen og andre drømmer om høns på terassen i borettslaget;-). Egne høner er ikke et must altså, men det er et must at du tør å være litt wicked, litt trassig og tørre å stå imot og si nei, når minsten står med muffins dekket med neonblått fyll i sin lubne lille hånd og si (fordi du vil ditt barn det beste): "Jeg skjønner at du vil ha denne, men det får du simpelthen ikke. Fordi det skader kroppen din og det kan jeg ikke stå med åpne øyne og tillate!" (tough loving, heter det). Hiv dere med damer- om dere tør;-) Synes vi skal forene oss og få i gang en liten matrevolusjon i lille Norge. Og er der noen menn som deler samme mål så er det stas med et par av dere også! Et nettverk av Wicked Mums kan flytte fjell- for ingenting slår ekte mamma-kraft!!!

Og du! Er du ikke mamma, men tror du kommer til å bli litt wicked den dagen du blir mor, så bli med du også!! Du er hjertelig velkommen <3

Her finner du oss :o))

Min datter har skjønt det!

Dialog mellom meg og min datter på badet i kveld etter at hun fant et brett paracet gjenglemt etter en slektning som har vært på besøk (jeg er kategorisk motstander av paracet):

Min datter: Mamma, kan jeg få en slik?

Jeg: Nei, hvorfor skulle du det? Du blir ikke bedre av paracet, du bare bedøver signalene til hjernen som forteller at du har vondt. Dessuten er du ikke syk...

Min datter: Men da er jo paracet farlig da, for da bare lurer den oss!

Jeg: Ja, jeg mener det!

Etter mange henvendelser etter dette miniinnlegget, så setter jeg inn litt informasjon om hva man kan gjøre ved høy feber om man ønsker å unngå paracet. Etter min oppfatning, som er på linje med naturmedisin og folkemedisin generelt, skal ikke feber dempes, men tillates å gjøre jobben sin. Forøvrig vil nok enhver lege også svare ærlig at dette er kroppens eget forsvarsverk om du spør.

De fleste varmende kryddere, som f.eks ingefær, cayenne, sort pepper, etc hjelper kroppen med å regulere temperaturen både direkte, via senteret i hjernen som regulerer kroppstemperaturen, samt gjennom å hjelpe kroppen å gjøre noe med årsaken til feberen. Ingefær er enestående ved feber da den regulerer temperaturen slik at blir normal enten det er for mye eller for lite varmeproduksjon, og den beskytter også mot alle feberens bivirkninger, bortsett fra tørste. I tillegg hjelper ingefær kroppen til å regulere avgiftningsfunksjonene i lever og tarmsystem slik at om problemet ligger der, så ordner kroppen raskere opp. Ofte bruker kroppen feber, altså forhøyet kroppstemperatur, fordi den vil øke visse kjemiske prosesser i kroppen, da den økte temperaturen får fortgang i alle prosesser og aktiviteter, avgiftning og avfallsutskillelse inkludert. I slike tilfeller er der ingen annen årsak til feberen enn at kroppen selv har valgt å oppregulere seg selv og sin helsetilstand. Stopper man feberen da, via febernedsettende medikamenter, motarbeider man kroppens egne helbredelsesmekanismer. Feber er jo aldri tegn på sykdom og degenerasjon, men tvert imot et synlig tegn på at den aktivt helbreder seg selv.

Det beste for kroppen er dermed alltid å hjelpe den i hva den enn holder på med, og la feberen få gå over av seg selv. Blir feberen svært høy vil ingefær og andre varmende kryddere være til god hjelp, også til å regulere glukosenivåene i blodet som gjerne har en tendens til å stige ved høy feber. Væske er da også viktig, men ikke rent vann som ikke bidrar med mineraler, men tapper kroppen for viktige mineraler kroppen trenger i prosessen. Vann med en klype rent/uraffinert havsalt er en god ting som mineralkilde, og enda bedre er det om du har noen skvetter magnesiumolje i samtidig, da magnesium er en viktig faktor i regulering av kroppstemperaturen, og en mistenkt årsak til krybbedød. Jrf - http://www.mgwater.com/dur15.shtml Magnesiumolje inneholder også andre mineraler i lettopptakelig form, og kan også smøres på huden for optimalt opptak.

Aller sist vil jeg si at om barnet ditt er veldig sykt og du er kjemperedd og ikke vet hva du skal gjøre. Ja, da kaster du ikke bort tiden på å trekke urtete, men ringer legevakta!

Lykke til med feberen :o)

Jeg blir kvalm av Monsanto og den skremmende store bruken av glyfosat ved tvangsmodning av maten vi spiser!

Jeg kom over en kjempeinteressant kronikk i Morgenbladet skrevet av forsker og familiefar Marek Cuhra som  hever røsten og stiller seg kritisk til den store kjemigiganten Monsanto. Les artikkelen her!

Jeg begriper rett og slett ikke at det som skjer er lov og at det endatil er fare for at vi i fremtiden får 15 ganger så høye verdier av glysofat i maten vår som tidligere. Det er et klasseeksempel på at grådighet etter makt og penger overstyrer all sunn fornuft. Vi spiser oss syke i vår vestlige verden og leser du kronikken så skjønner du kanskje litt av hvorfor vi gjør det. Det er en grunn for at jeg spiser så lite soya som mulig, selv om jeg ELSKER tofu....

Arrrghh.............

Sånn går det når mor sitter på nettet og tror barna sitter stille og koser seg med Barne-TV. Minsta har funnet supermat-skuffen min og lagde en vidunderlig irriterende fusjon av steindyrt granateple-pulver (full pose) og råkakao (nesten full pose). Nå har jeg et stort glass av denne mixen, pluss litt lodotter og rusk, som jeg nekter å kaste- ALTFOR DYRT til å bare slenge vekk! Kombinasjonen er imidlertid ikke sånn veldig bra, så jeg vet ikke hva jeg skal bruke det til. Tips?

Hvorfor er det viktig å behandle korn riktig?

Det er vel ingen tvil om følgende. Mennesket kan klare seg godt uten korn og de aller fleste kanskje mye bedre uten korn enn med korn i sitt kosthold. Men det er en gang slik at korn og bakervarer er en stor del av vår kulturarv, det ligger både religiøse og kulturelle dimensjoner i vårt daglige brød. De fleste ønsker ikke å leve uten.

Det er spesielt tre grunner til at man bør være oppmerksom på korn. Den ene heter gluten og den andre fytinsyre og den tredje heter enzymsperrer. Vi kan uskadeliggjøre disse ved å bløtlegge i syrlig miljø i mer enn 7 timer. Jeg vet om to personer som kan uttale seg fornuftig og utfyllende om dette- begge er lavkarbo-sjeler. Den ene er Pål Jåbekk og den andre er Christer som driver nettbutikken Tidsporten. Han drev bakeri med helse som motiv og kan alle triks i boka når det kommer til korn og bakverk.

Jeg anbefaler denne godbiten som helgelektyre, dersom du vil sette deg litt dypere inn i hvilke helseproblemer som kan knyttes til vårt store konsum av korn. Jeg velger ikke bort brødet, men velger å behandle det på en måte som gjør at de skadelige substansene i kornet brytes ned. Surdeigsbrødet mitt er et eksempel på det. Litt senere vil jeg vise dere surdeigsbrød av rug, som er det beste kornet å bruke til surdeig, fordi det inneholder størst mengde fytase, som bryter ned fytinsyren ved syrning.

God helg :o)

Gi oss i dag vårt daglige brød....og ta tiden tilbake!

Brød har en sentral rolle i nesten alle kulturer, fordi korn er et resultat av kultur- at vi mennesker valgte å klumpe oss sammen for flere tusen år siden og  dermed måtte dyrke jorda  for å overleve. Korn har siden blitt nyttet for å fylle magene våre. Brødet har en religiøs rolle i livene våre og det er ingen overraskelse at Fedon ble nærmest mobbet ut av landet vårt da han stilte spørsmålstegn ved  Ola Normann sitt daglige brød.

Mennesket har levd gangske så godt på sitt daglige brød helt frem til vår tid. I dag får flere og flere diagnosen cøliaki eller glutenintoleranse. Var det vanlig at vi ble syke av vårt daglige brød i gamle dager?

Og da er spørsmålet; hva gjorde de før som ikke gjøres i dag? Jo, de brukte noe vi mener vi ikke har så mye igjen av i dag; nemlig TID. De tok tiden til hjelp. Glutenet ble brutt ned og uskadeliggjort ved hjelp av surdeig og/eller bløtlegging. Alle frø og korn er beskyttet av antinæringssstoffer (fytinsyre og enzymsperrer). Disse blir borte ved bløtlegging i syrlig miljø.

Hva gjøres i dag? Jo, de aller fleste kjøper sitt daglige brød. Brødene er stort sett laget i en fei, fulle av raffinert, bleket hvetemel, kjemiske hevemidler og masse salt tilsatt aluminium og en god klæsj skadelig fett. De har også gjerne en ekstra dose gluten tilsatt for at hevingen skal gå raskt og gi et pent resultat. Det dummeste jeg ser er når aviser og magasiner har kåringer av det sunneste kjøpebrødet. Jeg har ikke ennå sett et sunt brød i hylla på Rema 1000!

Jeg har ikke tall på hvor mange barn og voksne jeg kjenner som har problemer med vond mage. Det er urovekkende mange og for mange av disse er problemet nettopp vårt daglige brød. Å bake selv er å komme et godt stykke på vei i riktig retning, men dersom ikke glutenet, fytinsyre og enzymsperrer er brutt ned, så spiser du et brød som er tungt å fordøye og som gradvis vil tappe kroppen for livsnødvendige mineraler.

Jeg oppfordrer alle til å  ta tiden tilbake! Jeg har fire barn hvor dagene forsvinner i MYE logistikk (henting, bringing, bursdager, fritidsaktiviteter), er selvstendig næringsdrivende og jobber stort sett etter at mine barn har lagt seg (yogakurs, bokskriving, freelance), holder helgekurs (mat, yoga) eller skriver så det koster (jobbing eller blogging/trening) når minstemann har formiddagslur. Mitt hjertesyke barn har halv plass i barnehagen, dermed må en av oss voksne ha base i hjemmet eller svært nær hjemmet. Ut fra dette utgangspunktet er dette måten jeg må jobbe på for å få endene til å møtes. Jeg ser nesten aldri TV fordi jeg prioriterer å gjøre andre ting eller må jobbe på kveldene. Ingen får komme til meg å snakke om dårlig tid. Det handler om å prioritere sin tid og styre sin energi etter det formål man ønsker, mener jeg. Jeg utfordrer dem som sier at tiden ikke strekker til: Ta deg tid til å lage skikkelig mat, så får du overskudd til å gjøre mye mer enn å lage skikkelig mat!

Da vi fryktet at Fedon var kommet for å ta fra oss vårt daglige brød, forsto jeg raskt at i vårt hus kom han ikke til å lykkes. Jeg er gift med en brødmann som kommer fra en brødfamilie, og jeg må innrømme at det samme gjør jeg. Jeg har i årevis forsket på ingredienser og temperaturer i vårt daglige brød. Noen er fastfood-varianter og andre er optimale. Jeg tror ikke at vårt daglige brød er det sunneste vi putter i oss og derfor er det viktig å gjøre det så optimalt som det er mulig. Da min eldste datter fikk påvist kraftig utslag på glutenintoleranse, kjøpte vi en stund glutenfritt brød. Ikke bare smaker det nitrist, men ingrediensene er alt annet en nyttige for en kropp som skal vokse seg stor og sterk. Jeg baker surdeigsbrød av biodynamisk eller økologisk rug og spelt, noe som fungerer kjempefint for henne. Alle antinærnigsstoffer og gluten er brutt ned og man sitter igjen med et brød som er rimelig lett å fordøye og de næringsstoffene som er i kornene er det mulig for kroppen å ta opp og nyttiggjøre seg av.

Jo, en sak! For der finnes ingen regel uten unntak. Hver tirsdag kveld etter sporten og været, så ser jeg på TV. Disse vidunderlig underholdende seriene som har gått i sikkert 10 år. Nå er jeg litt sur fordi jeg liker Grey`s mye bedre enn de frustrerte fruene, men jeg ser på dem likevel... Så i morgen  eller torsdag skal jeg fortelle deg hvordan jeg setter surdeigen rett før Fruene starter og hvordan jeg med enkle grep gjør i stand hele deigen i en fei før jeg legger meg. Jeg kan i allefall ikke skylde på tiden, for surdeigsbrød må nemlig lage seg selv, uten annen kjemi enn sin egen og uten kunstige hjelpemidler, for da blir de best og sunnest!

Fremover vil jeg poste litt stoff, egne erfaringer og linker til nyttige sider som angår vårt daglige brød. Vi skylder oss selv å sørge for at det vi spiser aller mest av ikke gjør oss syke!

Fleksitarianer-begrepet, er det et tulleord for en helt normal kjøtteter?

Dette er virkelig den store blogg-dagen, men nå fikk jeg virkelig mye på hjertet!

Jeg har fått flere kommentarer, både på bloggen min og på facebooksiden min, fra veganere som mener fleksitarianerbegrepet er tullete og at det er et fancy ord på å være en helt vanlig kjøtteter. En sier at et drap er et drap og det finnes ingen respektfull måte å ta liv på. De mener at jeg må slutte å lure meg selv og at det eneste riktige for miljø, dyr og helse er å være veganer. De ber meg slutte med dette tullet mitt, fordi det er dyrene det går utover. Jeg er en helt normal alt-eter, sier de. Vel, ikke alle sier det samme, men i sum er dette budskapet jeg har oppfattet.

Når folk ber meg om å slutte å tulle, slutte å kødde og slutte med å lure meg selv fordi dette tullet mitt går utover dyrene, så må jeg ærlig innrømme at det skjer mye rart inne i meg. Jeg blir opprørt, flirer av og til over valg av ord og jeg blir sint fordi jeg føler meg misforstått. Men aller mest blir jeg trist fordi mennesker som har samme mål for øyet velger å bruke energi på å "ta" hverandre" i stedet for å jobbe målrettet, i hver sin leir, for en bedre verden.

Jeg tror at veganere og fleksitarianere deler samme mål;  nemlig å vise mer barmhjertighet for de firbente og et ønske om å avslutte en forferdelig industri som vi begge mener konvensjonell  dyredrift er. Vi velger likevel ulike måter å ta avstand fra den samme industrien på, den metoden som vi på hver vår side mener er den beste. En veganer tar avstand fra all animalsk føde og spiser ren plantekost. En fleksitarianer velger å spise mest vegetarisk kost, men med mindre mengder kjøtt av og til. Dette kjøttet er for de fleste fleksitarianere ikke vanlig konvensjonelt kjøtt, men kjøtt produsert der hensyn til både bærekraftig utvikling og dyrevelferd  er i høysetet. De fleste har sett dokumentarer nok av konvensjonell dyredrift til å skjønne at dette ikke er noe menneskeheten vil være stolt over å se tilbake på om noen 100 år, fordi jeg er sikker på at både veganere, vegetarianere og fleksitarianere sammen med andre bevisste sjeler uten tittel, kjemper for en bedre og mer bærekraftig verden. I alle fall er dette min visjon.

Jeg respekterer og beundrer de ildsjelene som velger å leve vegansk. Det krever stort mot og viljestyrke! Men jeg har ikke respekt for den retorikken som brukes mot meg av flere av veganerne. Jeg husker ordvalgene bedre enn budskapet og da blir jo kampen meningsløs? Jeg "kødder" sjelden, bruker ikke å lure meg selv og når det kommer til mat og dyrevelferd- ja da tuller jeg ALDRI! Jeg er langt fra en helt normal alt-eter og denne bloggen er et vitnesbyrd på det. Dette er min personlige reise, der jeg velger  mat for meg og min familie ut fra min etiske standard for hva som er riktig å spise eller ei. Denne bloggen handler også og ikke minst om hva jeg mener er helsebringende mat, og det innebærer mye ren, hel nærende planteføde og noe animalsk kost som for eksempel økologiske egg, kylling, vill fisk og kraft. Dersom du virkelig tar bloggen i øyesyn vil du også se at de fleste oppskriftene og innleggene er: VEGANSKE.

Blir det mer kødde-prat og nedsettende formuleringer på bloggen min, tror jeg at jeg desverre må begynne å godkjenne kommentarene før de postes. Jeg er for en fri og åpen debatt om det meste, men personangrep liker jeg dårlig.

En fleksitarianer har ikke stjålet vegetarianerbegrepet, det taler for seg selv: en omnivor som spiser hovedsaklig planteføde men som velger animalsk føde noen ganger. En fleksitarianer er ikke en vegetarianer og en vegetarianer kan ikke spise fisk eller kylling for da er du ingen vegetarianer. En veganer spiser ren plantekost, uten melkeprodukt og egg. Det er slik definisjonene er. Jeg kaller meg aldri vegetarianer, men jeg har møtt mange som kaller seg det, men som likevelspiser fisk eller kylling noen ganger. Da har jeg fortalt disse hva som skal til for å kunne bære merkelappen: vegetarianer. Jeg kan det ikke, men det er heller ikke noe mål for meg.

Fleksitarismen er en relativt ny trend som for alvor ble kjent i 2008 da boken The Flexitarian Diet ble utgitt, selv om bevegelsen er mye eldre. I 2003 ble flexitarian kåret til årets viktigste ord av the American Dialect Society. Det er en bevegelse som er blitt fyldig dekket av både CNN og Newsweek og spådd av internasjonal trendforskning til å være en trend som er kommet for å bli og i tillegg vokse seg sterk. Nettopp fordi den forespråker valgmuligheter, bærekraftighet, barmhjertighet for dyr, bedre helse og et kosthold som i tillegg er billigere for forbrukeren. Selv PETA ledere har uttalt at dette er en flott trend, fordi den gjør at flere dyr blir skånet og sier at det er viktig å være pragmatisk i sine ambisjoner om hvilke endringer folk flest orker å foreta for å bedre forholdene til dyr. De erkjenner at fleksitarianere har samme mål som veganere, nemlig å gjøre verden til et bedre sted for dyrene. Det finnes noen som kaller seg fleksitarianere av rene helsemessige årsaker og fordi det er trendbetont. Likevel blir resultatet det samme: flere dyr blir spart. Dette har PETA erkjent og anerkjent.

Her kan du lese mer om hvorfor dette er en kamp mot samme mål. Fleksitarianermåten er bare en annen vei til Rom, som mange mennesker er mer fortrolig med, fordi det ikke har så mye askese i seg som en vegansk diett. Meatfree monday/Kjøttfri mandag som er en global bevegelse, er et eksempel på hva fleksitarianerne har fått til. Jeg tror at vi kommer mye lengre ved å tenke at vi kjemper samme sak og at mange bekker små....  Hvis målet er å få ned kjøttforbruket, så kjemper vi samme sak og bør holde hender og jobbe sammen- i stedet for å latterliggjøre hverandre. Det er i min verden fullstendig bortkastede krefter. Hvis målet er det samme, synes jeg vi kan velge hvilken vei vi går selv, så lenge det er en anstendig vei og hvis mål er å få flest mulig mennesker til å se på dyr med omtanke og respekt. Som fleksitarianer er jeg stolt over å være en del av en slik bevegelse!

Dette ble mange ord, men heller noen bensin på fleksitarianerbålet blir det mye hete!

Med blanke ark... Velkommen 2012!

Godt nytt år alle mine fine lesere og til alle de nye som kan dukke opp i løpet av det nye året :0)

Har dere noen nyttårsforsetter? Jeg har faktisk ingen i år. Jeg er så heldig at jeg gjør det jeg vil gjøre i livet og har tenkt å fortsette med det for så å se hva det fører til. Jeg har mine bokprosjekt, mine yogakurs og matkurs. Ikke minst har jeg bloggen som jeg ønsker å vedlikeholde. Mat, yoga og skriving i skjønn forening er det jeg vil leve av og for i tillegg til min vidunderlige familie.
Selv om jeg ikke har noen nyttårsforsett er det likevel naturlig å reflektere over hvor jeg er og hva jeg ønsker mer eller mindre av i det nye året. Hva gjelder mat så er ikke det alt her i verden og mat skal være lystbetont. Det er likevel slik at drivstoffet vi velger har mye å si for hvordan vårt maskineri fungerer og livskvalitet i hverdagen. Jeg vil fortsette å spise som jeg gjør og jeg vil forsette å strekke meg etter det ypperste- fordi jeg ønsker å fungere godt og ha barn som er friske. Året 2011 avdekket kraftig matintoleranse hos mitt eldste barn som har måttet kutte ut alle melkeprodukter og gluten, til tross for at jeg var ytterst forsiktig med det i utgangspunktet. Det finnes mange fine blogger der gluten og melk er fullstendig fraværende. Bloggen min vil nok i 2012 bære preg av minimale mengder melk og gluten av den enkle grunn at vi holder oss friskere uten disse to ufordøyelige proteinene her i hus. Ellers vil jeg som før dele mine vellykkede eksperiment og kanskje deler jeg noen uheldige også ;-). Dere kan vente mye fleksitarianisme, raw food, supermat, vill og ekte kraftmat.
Takk for at dere oppdaget meg og fulgte meg i året som gikk og så håper jeg at dere fortsetter å stikke innom. Kanskje orker du til og med å legge igjen en melding i ny og ne? Det er så koselig å få tilbakemeldinger og jeg blir ekstra motivert til å produsere videre :o)

Lykke til på din super-raw vei!

Interessant og helt i tråd med min tenkning. Les og reflekter!!

Hei folkens. Leste denne artikkelen i Aftenposten. Les og gremm dere. Men ikke minst; bli med meg i forsøket på å endre denne tilstanden! Som forbrukere kan vi gjøre bevisste valg og stille krav til kvalitet og  produksjonsmetoder. Det kan ikke produseres noe som ikke kan kjøpes- i et markedstyrt samfunn.

Her er artikkelen copy/paste`a i sin helhet.

 

Maten plyndres for næring

NIELS CHR. GEELMUYDEN   -  skribent og forfatter

UTPINT GRØDE. Det er med nåtidens kornslag og planter som det er med moderne mennesker: På avstand ser det ut til at alt er i orden.

 

 

DE FLESTE KORNSLAG og planter er kapable til å ta opp i seg 60 ulike mineraler fra jorden de er plantet i. Problemet består i at de bare behøver noen få av disse mineralene for å vokse. Korttenkte og grådige mennesker har derfor utviklet kunstgjødsel bestående av nitrogen, fosfor og kalsium. Noen har sammenlignet dette med å ta ut 60 kroner årlig fra en konto hvor det aldri skytes inn mer enn tre. De fleste forstår at dette med nødvendighet må ende med konkurs og utpanting.

Vekt fremfor innhold.

Internasjonale eksperter innen landbruk har anslått at mineralinnholdet i nordamerikansk matjord er blitt redusert med 85 prosent på 70 år. Europa ligger ikke langt bak, med en reduksjon på 72 prosent. Man kan ikke se på den enkelte plante at den er plyndret for næringsverdi. Det er kapitalismens skyggeside: Produsentene får betalt for vekten, ikke for næringsinnholdet. Naturligvis er det ikke bare kornsortene som rammes når mineralene forsvinner fra jordsmonnet. Jerninnholdet i spinat har sunket med 60 prosent siden 1950. Magnesiumet er nesten forsvunnet fra gulrøttene, og brokkoli inneholder bare en fjerdedel av den opprinnelige mengden kalsium.Tendensen er dessverre den samme når det gjelder vitaminer. Epler har i gjennomsnitt mistet 80 prosent av sitt C-vitamininnhold. Næringsinnholdet i vår planteføde anslås alt i alt å være halvert i løpet av to generasjoner. Grønnsakene og kornet begynner som sådan å bli beslektet med westernbyene i amerikanske filmer. De holder fasaden, men det er da også det eneste de holder. Utarmingen er med all mulig grunn egnet til å sette grå hår i hodet på oss, ikke bare i overført betydning. Når innslaget av kobber forsvinner fra matvarene, er det påvist at man blir tidligere grå i håret. Det er likevel blant de mindre problemene forbundet med avtagende nærings- og mineralinnhold i maten. Får ikke kroppen den nødvendige mengden av mineraler, klarer den ikke å ta opp i seg vitaminer. Det er blitt anslått at 900 ulike sykdommer står i sammenheng med kroppens mineralske tilstand. Den dobbelte nobelprisvinneren, Linus Pauling, konstaterte at enhver sykdom kan spores til mineralmangel.

 

Agrar doping.

Desto mer rystende er det at ingen løfter en finger for å stanse utplyndringen. Hvis en idrettsutøver gjødsler seg selv med kunstig prestasjonsfremmende midler, kalles det doping og juks. Da bringer personen skam over seg selv og sin idrettsgren, samtidig som vedkommende straffes med utestengelse. Hvis derimot en landbruker tilfører jorden preparater for å oppnå en kunstig stor og hurtigvoksende avling, krones det med velstand og honnør. Innen konvensjonelt jordbruk kommer man sjelden til startstreken hvis man ikke bruker doping og sprøytemidler.

Skjebnevalg.

En undersøkelse konkluderte nylig med at marsvin foretrekker økologisk dyrkede gulrøtter, på samme måte som sjimpanser foretrekker økologisk dyrkede bananer. Disse lavtstående, pelskledte dyrene besitter åpenbart en instinktiv anelse om at økologisk dyrkede grønnsaker rapporteres å ha opptil 2 000 prosent rikere mineralinnhold. Blant nordmenn derimot, klodens fremste naturelskere, velger 99 prosent av forbrukerne fortsatt kunstgjødslede, giftsprøytede, monokulturelle, mineralfattige matvarer. God bedring.

 

 

Økologisk frukt og grønt i Norge, sprøyt eller ikke?

D2 (Dagens Næringsliv sitt fredagsmagasin) tar ofte for seg spennende tema innen mat og helse. For en tid tilbake stod det på trykk en artikkel med tema: Er økologisk mat er sunnere enn annen mat? Det var en lærerik og ganske skremmende lesning.

Her er noen faktaopplysninger jeg har hentet fra saken:

  

I en undersøkelse gjort av Mattilsynet og Bioforsk i 2010 fant man giftrester i 53,9 prosent av prøvene for frukt, grønnsaker og animalske produkter. I 46,1 av prøvene var det ingen rester, mens det i 1,5 prosent ble gjort funn som overskrider grenseverdiene.

Rester av sprøytemidler finnes i 66,3 prosent av frisk norsk frukt.

Epler er blant landbruksvarene som sprøytes mest, i snitt rundt 7 ganger per vekstsesong.

Norske jordbær er blant verstingene og blir sprøytet i snitt 6 ganger i løpet av vekstsesongen og er det produktet som inneholder mest rester av plantevernmidler.

Importerte druer og rosiner er også fulle av giftrester og i en av prøvene fant de rester av 6 ulike midler.

Jon Magne Holten, fagsjef i Fellesorganisasjonen for økologisk produksjon og forbruk er skeptisk til dette og spiser selv i hovedsak økologiske produkter. Holten er spesielt bekymret for Coctaileffekten som vil si at samvirket av flere kjemikalier blir ekstra farlig, eller en unik fare i seg selv. Ved Danmarks tekniske universitet har de forsket på denne effekten og funnet at noen kombinasjoner kan kobles til hormorforstyrrelser hos hannrotter, med utvikling av brystvorter og deformerte kjønnsorgan.

Studier viser at barn av norske bønder er mer utsatt for fosterskader enn andre barn. Forekomsten av misdannelser på nevralrøret er 60 prosent  høyere hos barn av bønder som driver med potetdyrking.

Mattilsynet anbefaler å vaske sitrusfrukter i lunkent vann eller velge økologisk om du skal bruke skallet. Grunnen til dette er at mye frukt også sprøytes med post-harvest- midler etter høsting for å forlenge holdbarheten.

Barack Obamas kreftpanel anbefaler et kosthold tilnærmet økologisk i sin rapport om miljømessige årsaker til kreft. De mener at menneskrkroppen bør unngå eksponering for sprøytemidler, antibiotika, veksthormoner og forurensning fra kunstgjødsel.

I Norge holder vi hardt igjen og har svært delte meninger om tema. Innad i Bioforsk, nasjonalt forskningsinstitutt for Landbruk, mat, plantehelse og miljø, sier noen at økologisk mat er ren bløff mens de som jobber i den økologiske avdelingen mener det motsatte.

Gerd Holmboe-Ottesen, professor i samfunnsernæring ved Universitetet i Oslo sier at økologisk mat inneholder ca 40% mer antioksidanter en vanlig dyrket mat. Og hvorfor er det slik? Jo, sier hun: Planter har et immunforsvar; de bygger opp motstandskraft mot tørke, kulde, sopp og insektangrep. Hvis planten hele tiden får nok vann, gjødsel, og sprøytes mot sopp og insekter, så trenger den ikke anstrenge seg. Det blir som om vi mennesker skulle gå på antibiotika hele tiden. Planter under stress eller angrep, vil produsere sekundære plantestoffer og mange av disse er antioksidantene som antas å forebygge hjerte- og karsykdommer og kreft. I tillegg lager de gift i små mengder. Giften viser effekt i bekjempelse av kreftceller, som er blitt testet på vev både fra mennesker og rotter.

Så til den evige debatten om fett:

Holboe-Ottesen hevder at vi i vesten får i oss 20 ganger mer Omega-6 enn Omega-3, som er 4 ganger mer enn anbefalt. Det gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer, kreft og betennelsestistander i livsstilssykdommer. Bioforsk viser til forskningsresultat som sier at lam som har beitet i utmark har høyrere innhold av omega-3 enn lam i vanlig konvensjonell dyredrift. Det samme gjelder vilt og villfisk. Å velge økologisk når man spiser egg, rødt kjøtt, melkeprodukter og kylling vil bedre denne balansen. En studie publisert i British Journal of Nutrition viser at de gunstige fettsyrene var tydelig høyere i blodet til den testgruppen som hadde spist dyr med naturlig fôr.

De ovenfornevnte punktene er altså grundig vitenskaplig dokumenterte gjennom seriøs forskning. Jeg blir derfor urolig når Jan Alexander som er leder for den komiteen som vurderer hva som er trygt å spise, Vitenskapskomiteen for mattrygghet(VKM), sier at komiteen ikke er spesielt opptatt av økologisk mat. Han sier at det er svært få holdepunkter for at økologisk mat inneholder flere næringsstoffer eller er sunnere enn annen mat. Han mener også at restene av plantevernmilder i konvensjonelt dyrket mat på det norske markedet betyr ingenting fra eller til helsemessig, det samme mener han om coctaileffekten. Når mannen i tillegg er utdannet lege, toksikolog og er assisterende direktør på Folkehelseinstituttet blir jeg enda mer urovekket og jeg undrer meg hvilke interesser vedkommende beskytter. Det kan umulig være helsen til den norske befolkning!

Forsker ved Bioforsk, Arne Grønlund, hevder at økologisk produksjon står for større klimagassutslipp i forhold til produsert mengde mat og tenker at økologisk mat er en forretningsidè, drevet av en allianse mennesker som vil tjene penger eller av idealister som er overbevist om at økologisk mat er den eneste løsningen. Han hevder at de påståtte miljøeffektene ikke er dokumentert. I samme artikkel sier han at dette ikke er hans fagfelt og henviser til Mattilsynet som sier at det ikke er dokumentert at økologisk er sunnere.

Overlege Berit Nordstrand blir også intervjuet i saken. Hun er spesialist i klinisk farmakologi- hvordan stoffer i mat og medisin virker på menneskekroppen- og mener at folk flest vet alt for lite om hva de spiser. Hun sier at mange er nøye med hva de fôrer hundene sine med, men de er ikke like nøye med hva slags fôr de gir barna sine. Hun tenker ikke høye tanker om statens fremdrift når det gjelder målet om 15 % forbruk av økologisk mat i Norge innen 2020.  Hun mener at staten bør vise vei og viser til Danmark og at maten i statens kantiner i København er 75% økologisk. Hun mener det burde være økologisk mat i norske sykehus og gratis økologisk frukt til skolebarn.

-

For meg er dette lesning som gjør meg bekymret. Min konklusjon er at de lærde strides om det meste og synes å beskytte ulike interesser, noe som må være rimelig tydelig ut fra deres sprikende utsagn. Jeg sier at det må være lov å tenke selv, lese ulik forskning og dra sine egne konklusjoner. Jeg er i alle fall overbevist om at vi er naturlige skapninger som er ment å livnære oss på naturlig mat.

Og vet dere hvor sprøytemidlene har sin opprinnelse? De kjemiske stoffene ble skapt under andre verdenskrig når de jobbet med å utvikle kjemisk krigføring. Plantevernmidlene brukes aktivt i matproduksjon verden over, og springer ut fra en logisk tankerekke: kan disse substansene drepe et menneske, kan de også drepe en bille? Den kjemiske krigføringen tar bare en omvei via det vi spiser og tar til slutt knekken på oss likevel.

Tips!

*Verstingene er jordbær, fersken, plomme og eple, mens kiwi, banan og avocado har minst sprøyterester i seg. Kanskje greit å notere seg neste gang man står i fruktdisken og skal velge mellom pest og kolera, dersom du ikke har tilgang på økologisk frukt og grønt i din nærbutikk eller nærmiljø.

*Spis frukt og grønt etter sesong og gå etter mest mulig økologisk, organisk eller biodynamisk mat. Mye kan sankes med egne hender og helt gratis ute i Guds frie.

*Gå på slang i naboens hage. Mange har frukttrær og bærbusker som de ikke makter eller vil høste av selv. De blir nok bare glade om noen banker på og høflig spør om de kan få plukke litt. Dra på fiskeferie i stedet for Grand Canaria, billigere, sunnere, mer meningsfullt og mer miljøvennlig er det også!! Dyrk selv om du kan.

*Ta tiden tilbake og få helsen på kjøpet!

FAKTA:
Økologisk mat fremstilles uten bruk av kunstgjødsel og kjemiske/syntetiske sprøytemidler. Godkjente økoprodukter etter økoforeskriften er merket DEBIO
Biodynamisk landbruk ser på gårdsdrift som en helhetlig, individuell og bærekraftig organisme bestående av jord, planter og dyr. Homeopatiske preparater og astronomisk plantekalender brukes av biodynamiske bønder. Biodynamiske produkter er merket DEBETER.
Coctaileffekt; samvirke mellom ulike kjemikalier utgjør en fare i seg selv. Ved Fødevareeinstituttet  på Danmarks Tekniske Universitet har de forsket på denne effekten og funnet at noen kombinasjoner kan kobles tl hormonforstyrrelser hos hannrotter med utvikling av brystvorter og deformerte kjønnsorgan.

Vi har supermat i hagen :)

Kjært barn har mange navn. Da jeg var servitør på et hotell i tenåra gikk dette bæret under navnet kinesisk lykt, senere hørte jeg navnet physalis og etter jeg kom inn i supermatverdenen kalles det gyldne incabær. Aguaymanto berries, Peruvian gooseberries, Topotopo, Cuchuva og Motojobobo embolsado er enda flere navn på dette fantastiske superbæret.
Det er det enkleste frøet jeg har dyrket noen gang og gikk fra en supertynn spire til en massiv kraftig busk på ca en måned. Er veldig spent på resultatet inne i papirlyktene når de endelig modnes,  jeg har smakt på ett par som har ramlet ned og de smaker litt surere enn vanlig men godt. Blir det suksessavling, skal jeg definitivt dyrke incabær neste år også!! Tips til hvor du kan få kjøpt frø fra leser Camilla Maria: http://www.plant-world-seeds.com/
Gyldne incabær har sammen med quinoa, maca og yacon vært knyttet til kostholdet til mennesker som bor i Andesområdet i Peru, som er kjent for sin gode helse, i flølge supermat-guru David Wolfe.
Gyldne incabær er rik på protein(16%), betakaroten, tiamin, niacinbioflavonoider, A og C-vitaminer, pektin som knyttes til lavere kolesterolverdier og har adaptogene egenskaper i følge Wolfe, fra boken Superfoods

Ikke minst smaker de vidunderlig, syrlig og søtt og kan erstatte vingummi og annet søppel-snop. Man skal visst nok ikke spise for mye av dette bæret fra nattskygge-familien da innholdet av antinæringsstiffer kan være lite smart i store doser.  Den finnes mange typer av physalis, men den som selges som supermat heter physalis peruviana. Mitt grønneste barn elsker gyldne incabær, men får aldri mer enn en liten håndfull. Hun kunne nok haiet hele posen om hun fikk tilgang, men tror hun hadde fått mye magesmerter dersom hun fikk lov. Alt med måte, altså!!

Margit Vea gjesteblogger

Den kjente og dyktige kokebokforfatteren Margit Vea er gjesteblogger hos meg denne uka, med sine kloke tanker om sukkerfri brus og barn. Sjekk ut bloggen hennes her hvor den flinke damen skriver mye fornuftig om barn og mat.

Sukkerfri brus - den aksepterte "rus"

På kjøpesenteret for en tid siden, kunne man ikke unngå å legge merke til handlekurver overlesset med brunfarget og supersøt lettbrus, Pepsi Max. Det var tilbud og folk hamstret. I sommer delte produsenten også ut gratis smaksprøver til potensielle nye brukere. For Pepsi Max er vanedannende. Må bare ha mer! Flasken titter frem fra vesker, baklommer og innerlommer. Den er med på tur, har sin faste plass på skolepulten, på kontorpulten og i stuen til dem som er hektet.

Andelen sukkerfri brus som selges i Norge ligger på over 50 % av det totale brussalget. Pepsi Max, som er det nest største brusmerke med 18,7 % verdiandel, etter Coca-Cola Regular (kilde: Nielsen Company), ble introdusert i Storbritannia og Italia i april 1993. Reklamen lovet søte smaker uten vektøkning, og drikken ble svært godt mottat da den kom til Norge i 1994.

Pepsi Max inneholder de omstridte søtstoffene Acesulfam K og Aspartam. Helsedirektoratet advarer barn under 3 år å drikke denne kunstige sølet. Hva med barn over 3 år? Da jeg i sommer så en 5-åring helle i seg Pepsi Max på stranda, slo det meg hvor ukritisk mange foreldre er til hva de gir barna sine.

Pepsi Max avhengighet har visse likhetstrekk med andre rusavhengigheter. Man vil alltid ha mer, tørsten slukkes aldri og det er vanskelig å slutte. Når kjøleskapet er tomt, kan brukerne kjøre langt på jakt etter mer. Stordrikkere av Pepsi Max forteller om humørsvingninger, hodepine, svimmelhet, abstinenser, økt sultfølelse og appetitt, aggressivitet og angst. Hvorfor utsette barn for slike plager?

Studier gir grunn til økende skepsis mot bruk av kunstige søtstoffer i drikkevarer. Sukkerfri brus ser ut til å være et dårlig valg for dem som vil passe kiloene. De fleste har nok erfart at kalorifrie søtningsstoff setter sine spor på sideflesket som alt annet søtt. Kroppen er programmert til å tro at søt smak gir energi. Når vi drikker lettbrus forteller vi kroppen med både syn, lukt og smaksløker at vi drikker noe søtt. Det finnes også flere undersøkelser som antyder at man spiser ofte flere kalorier totalt om man drikker kunstig søtete drikker, og at folk som drikker mye lettbrus, oftere er overvektige enn mennesker som ikke gjør det (ref. Obesity 2008))

Kunstige søtstoff har lav fartstid i matvarer. Vi har lite kunnskap om langtidseffekter og hvilke påvirkning ulike kombinasjoner av søtstoffer har på oss mennesker. Effekten av aspartam på hjernen er omdiskutert. Forskere mener gravide bør være forsiktige, da en studie (Halldorsson et al., 2010) viste det kan være en mulig sammenhegn mellom for tidlig fødsel og inntak av drikke som inneholder kunstige søtstoffer.

Det er en illusjon å tro at vi får noe gratis. At økt forbruk av lettbrus fører til mindre sukkerinntak i befolkningen, er langt fra sikkert. Siden drikke med tilsatt kunstig søtstoff gjorde sitt inntok i butikkhyllene, har vekta gått en vei - oppover. Søt mat skaper behov for mer søtt. Venner vi oss selv og barna til å like søte drikker, vil vi foretrekke det. Spiser vi næringsrik mat vil søtsuget sannsynligvis forsvinne av seg selv. Prøv å unngå søtsmak en uke, og dere vil sannsynligvis merke forskjell!

Vann har alltid vært og vil være den beste tørstedrikken. Er det ikke bedre å lære barna forskjell på hverdag og fest, og la de få ekte var når det skal stå brus på bordet?

            

Norske nettbutikk favoritter

Mine favoritter fra Tidsporten; kokosolje, rå yacon, fermentert torskelevertran og kokossmør

Jeg ønsker å slå et slag for norske nettbutikker! Vi er jo alltid treigere i Norge enn våre naboer når det kommer til annerledes tenkning, handel, trender osv. I Sverige og Danmark har de et hav av nettbutikker som tilbyr Supermat, Raw Food og utstyr til en relativt billig penge, de har sin egen Raw Food-Erica og sin egen Supermat-Renée og sine Lavkarbo-guruer. I Norge sliter disse nettbutikkene fordi vi ikke er flinke nok til å bruke dem og vi har heller ingen egne ildsjeler til å fronte dem. Misforstå meg rett, jeg elsker iherb, den amerikanske nettbutikken som har et hav av ulike varer. Jeg bruker iherb når jeg trenger ingredienser til mitt nerdete kosthold som jeg ikke finner i norske nettbutikker, som for eksempel flytende stevia med ulike smaker, eliksirdråper, mine favorittgojibær, rå nori og sjøgress-snacks. Det er imidlertid ikke særlig miljøvennlig og heller ikke særlig solidarisk om jeg skulle handle alt på iherb.

Derfor har jeg funnet to favoritter her til lands som jeg bruker flittig og har flere års erfaring med. Den første jeg ønsker å fremheve er Tidsporten. Det drives av en utrolig kunnskapsrik og kvalitetsbevisst mann ved navn Christer. Er det noe du lurer på, kan du være sikker på at du får et gjennomtenkt svar og ikke minst et ærlig svar. Jeg har hatt maaaange og laaaange samtaler med denne fyren om hva som er riktig ernæring for kropp og sjel. Han er en kompromissløs lavkarbo-sjel og varene han tar inn er av høyeste kvalitet. Jeg kjøper alltid kokosolje og kokoskrem derfra. Jeg har prøvd mange ulike typer kokosprodukter, men Dr Goerg slår samtlige ned i støvlene, det er min oppfatning. Jeg handler også det fineste, deiligste biodynamiske speltmel, rå yaconsirup og verdens beste og mest potente fermenterte omega-3 tilskudd fra Christer. Det koster en del å få fraktet sakene over til østlandet, men det er verdt hver en krone, med mindre du bor i Bergenstraktene og kan hente varene på lageret. Han har i tillegg det meste av supermat, nøtter, frø, adaptogener og eteriske oljer. Jeg mener Tidsporten er den beste og mest komplette nettbutikken innen økologisk, biodynamisk, super, rå og alternativ mat her til lands. Tidsporten har konkurransedyktige priser og gir deg bedre pris om du kan finne andre norske butikker som har billigere varer.

Nettbutikk nummer 2 som jeg ønsker å gi en høy stjerne er Økosjokolade. Det er en fin nettbutikk, med gode sjokoladeprodukter, vidunderlige silikonformer til konfekt og hjemmelaget sjokolade og ikke minst god service med rask levering. I tillegg skilter de med gratis frakt for varekjøp over kr 400,- noe som ikke er å forakte. Jeg bruker å samle opp og handle litt stort noen ganger i året hos Økosjokolade. På den måten har jeg et lager, når jeg får ånden og bare MÅÅ ha sjokolade. Og så er de så søte hele familien, her er de avbildet på årets Vegetarfestival i Oslo: 

De har et enkelt konsept, som er spisset mot god og rå sjokolade. Genialt enkelt og flott! Jeg anbefaler dere å prøve sjokoladeprodukter derfra.

 Handler du i Norge?

Huleboer møter Gandhi- Jeg har endelig fått en diagnose: FLEKSITARIANER

Fruktremser laget av villbringebær på tampen av sommeren

Jeg leste nylig en artikkel om soyaprodukter. Ernæringsfysiolog Lise von Krogh uttalte her at det var mange gode grunner til å spise soyaprodukter og da i hovedsak fordi hun mener soya er en fullverdig proteinkilde og derfor erstatter animalske proteinkilder. Jeg vet ikke om jeg er enig i at soya er veien til Rom og forer spesielt karene i huset med så lite soya som mulig. Det er imidlertid en helt annen sak, men det som var veldig stas, var at hun i samme artikkel ga meg en diagnose. Jeg er en FLEKSITARIANER, som vil si ifølge von Krogh, at jeg vil ha det beste fra alle verdener og det er jo akkurat det jeg vil!!! Det er veldig godt å endelig ha en bås å være i, for vi lever jo i et samfunn der alle må plasseres for å bli forstått og ha en stemme. Så endelig har supermatforbarn fått sin plass i jungelen av mattrender og kostholdsfilosofier. 

Som fleksitarianer spiser jeg raw food, supermat, litt vilt og mye vegetarmat. Altså er jeg en urkvinne med en touch av Gandhi når jeg står for følgende:

- Mye hel, rå, ren og levende mat

- Masse næringsrik supermat

- Bort med raffinert mat som skader kroppen.

- Bedre tilgang på lykkelige beitefora økologiske dyr, slaktet nært og med respekt.

- Viltkjøtt og villfisk er bra

- Jeg liker idealismen bak veganerens ståsted. Men for meg er det ideologi og litt mindre ernæringsmessig fornuft som ligger bak den tanken. Jeg elsker dyr og føler innerst inne at jeg ikke har noen rett til å ta deres liv. Når jeg likevel velger å spise kjøtt er det av ernæringsmessige hensyn og velger da kortreist, økologisk og gårdsslaktet kjøtt, dersom jeg ikke får tak i viltkjøtt fra et jaktlag jeg stoler på. Jeg har selv tatt jegerprøven, men får meg ikke til å gå ut i verden og sikte på noe som helst.

Aller sist må jeg få skyte inn at jeg er så utrolig takknemlig for at jeg bor i dette landet, som gjør det mulig for meg å kunne velge og vrake mellom ulike matvarer, kostholdstrender- og filosofier, ut fra eget forgodtbefinnende. I global sammenheng er det de ferreste som har dette privilegiet!

Hvilken "tarian" er du?